Styret i Bevar SDA har fått noen spørsmål om hvor vi står i forhold til overnevnte. Vi er samstemte om å følge profetiens råd notert i Alfa og Omega bind 6 side 39 under avsnittet «Slik arbeider Ånden», hvor det står:

At et menneske i en spesiell situasjon viser åndelig henførelse, er ikke et avgjørende bevis på at dette menneske er en kristen. Hellighet er ingen salighetsrus, men det er å overgi sin vilje helt til Gud og leve av hvert ord som går ut av hans munn. Det er å gjøre en himmelsk Fars vilje. Det er å stole på Gud i prøvelser, så vel i mørke som i lys. Det er å vandre i tro uten å se. Det er å stole ubetinget på Gud og å hvile i hans kjærlighet.

Det er av underordnet betydning å kunne forklare hva Den Hellige Ånd er. Kristus kaller Ånden for talsmannen, «sannhetens Ånd som utgår fra Faderen». Det sies klart om Den Hellige Ånd at han i sitt arbeid med å lede mennesker til sannheten «ikke (skal) tale ut fra seg selv».(Joh 15,26; 16,23.)

Den Hellige Ånds natur er en hemmelighet. Mennesker kan ikke forklare den, for Gud har ikke åpenbart noe. Fantasirike mennesker kan sette sammen forskjellige skriftsteder og tolke dem på menneskers vis, men å godta slike synspunkter styrker ikke menigheten. Tauset er gull når det gjelder hemmeligheter som er for dype for menneskets forstand. …